Mendels lover: hva består de av? (sammendrag og eksempler)

Hva er Mendels lover?

Mendels lover er prinsippene som fastslår hvordan arv forekommer, det vil si prosessen med å overføre egenskapene til foreldrene til barna.

Mendels tre lover er:

• Første lov: prinsippet om enhetlighet. Andre lov: prinsippet om segregering. Tredje lov: prinsippet om uavhengig overføring.

Disse tre lovene danner grunnlaget for genetikk og teorier. De ble postulert av den østerrikske naturforskeren Gregor Mendel mellom årene 1865 og 1866.

Mendels første lov: prinsippet om enhetlighet

Den første loven eller prinsippet om enhetlighet av hybrider fra den første filialgenerasjonen slår fast at når to individer av ren rase (homozygoter), den første filialgenerasjonen (heterozygoter), vil være de samme mellom dem (fenotyper og genotyper) og i tillegg, vil den fenotypiske egenskapen til en av foreldrene (dominerende genotype) skille seg ut.

Rene raser består av alleler (spesifikk versjon av genet), som bestemmer deres enestående karakteristikk.

For eksempel:

Hvis planter av rene raser krysses, noen av røde blomster med den dominerende genotypen (A) og en annen av lilla blomster med den recessive genotypen (a), vil det være resultatet at den første filialgenerasjonen vil være den samme, det vil si (Aa), siden den dominerende genotypen (rød blomst) vil skille seg ut, som illustrert nedenfor.

Punnet boks med den første loven

	A (rød)	A (rød)
a (lilla)	Aa	Aa
a (lilla)	Aa	Aa

Mendels andre lov: prinsippet om segregering

Den andre loven eller prinsippet om segregering består i at kryssingen av to individer av den første filialgenerasjonen (Aa) vil finne sted en andre filialgenerasjon der fenotypen og genotypen til det recessive individet (aa) vil dukke opp igjen, noe som resulterer i følgende: Aa x Aa = AA, Aa, Aa, aa. Det vil si at den recessive karakteren forble skjult i forholdet 1 til 4.

For eksempel:

Hvis blomstene fra den første filialgenerasjonen (Aa) krysses, som hver inneholder en dominerende genotype (A, rød farge) og en recessiv (a, lilla farge), vil den recessive genotypen ha muligheten til å vises i andel 1 av 4, som vist nedenfor:

Punnet boks av den andre loven

	A (rød)	a (lilla)
A (rød)	AA	Aa
a (lilla)	Aa	aa

Mendels tredje lov: prinsippet om uavhengig overføring

Den tredje loven eller prinsippet om uavhengig overføring er å fastslå at det er trekk som kan arves uavhengig. Dette forekommer imidlertid bare i gener som er på forskjellige kromosomer og som ikke griper inn i hverandre, eller i gener som befinner seg i veldig fjerne områder av kromosomet.

På samme måte som i den andre loven, manifesteres det best i den andre filialgenerasjonen.

Mendel innhentet denne informasjonen ved å krysse erter hvis egenskaper, det vil si farge og ruhet, ble funnet på forskjellige kromosomer. Dermed observerte han at det er karakterer som kan arves uavhengig av hverandre.

For eksempel:

Krysset med blomster med karakteristikker AABB og aabb, hver bokstav representerer et kjennetegn, og det faktum at de er store eller små bokstaver, utsetter deres dominans.

Det første tegnet representerer fargen på blomstene A (rød) og (lilla). Det andre tegnet representerer den glatte eller røffe overflaten av blomsterstengel B (glatt) og b (grov). Følgende ville resultere fra denne kryssingen:

Punnet kasse med den tredje loven

	A (rød) B (glatt)	A (rød) b (grov)	a (lilla) B (glatt)	a (lilla) b (grov)
A (rød) B (glatt)	AABB	AABB	AABB	AABB
A (rød) b (grov)	AABB	AABB	AABB	aabb
a (lilla) B (glatt)	AABB	AABB	AABB	AABB
a (lilla) b (grov)	AABB	aabb	AABB	AABB

Variasjoner av Mendels lover

Variasjoner av Mendels lover eller ikke-Mendelsk arv er begrepene som brukes for å referere til eksistensen av arvemønstre som ikke ble tatt hensyn til i Mendels lover, og som må forklares for å forstå eksistensen av andre arvelige mønstre.

• Ufullstendig dominans: dette er egenskapene til at den ene ikke nødvendigvis dominerer den andre. To alleler kan generere en mellomliggende fenotype når en blanding av de dominerende genotypene oppstår. For eksempel kan en rosa rose genereres fra blandingen av en rød rose og en hvit rose. Flere alleler: Flere alleler kan eksistere i et gen, men bare to kan være til stede og generere en mellomliggende fenotype, uten at den ene dominerer den andre. For eksempel, som i blodgrupper Kodominans: to alleler kan uttrykkes samtidig fordi de dominerende genene også kan uttrykkes uten å blande seg. Pleitropy: Det er gener som kan påvirke forskjellige egenskaper ved andre gener. Kjønnsbundet: det er assosiert med gener som inneholder det menneskelige X-kromosomet og som genererer forskjellige arvemønstre. Epistase: alleler av ett gen kan skjule og påvirke ekspresjonen av alleler av et annet gen. Komplementære gener: det refererer til det faktum at det er recessive alleler av forskjellige gener som kan uttrykke den samme fenotypen. Polygenisk arv: Dette er gener som påvirker egenskapene til fenotyper som høyde, hudfarge, blant andre.

Gregor Mendel

Gregor Mendels vitenskapelige arbeid ble først tatt i betraktning fra 1900, da forskerne Hugo Vries, Carl Correns og Erich von Tschermak tok hensyn til hans forskning og eksperimenter.

Fra det øyeblikket nådde hans vitenskapelige arbeid så relevant at det anses som en milepæl i studier om biologi og genetikk.

Mendels lover danner grunnlaget for genetikk og teorier, av denne grunn har han blitt betraktet som far til genetikk, siden lovene hans klarer å avsløre hvordan den nye individs fenotype vil se ut, det vil si hans fysiske egenskaper og uttrykk for genotypen.

For å bestemme slik kunnskap, utførte Mendel forskjellige eksperimenter med erteplanter av forskjellige karakterer, som han krysset og studerte resultatene av karakterene som skilte seg ut. Derfor har det bestemt eksistensen av dominerende karakterer og recessive karakterer, det vil si genotyper.

På denne måten bestemte Mendel tre lover som avslører hvordan nedstigningen og overføringen av karakterer mellom levende vesener blir utført.