Abstraksjonsbetydning (hva er det, konsept og definisjon)

Hva er abstraksjon:

Abstraksjon er en intellektuell kapasitet som består i å skille et element fra sin kontekst for å analysere det og lage et konsept av det.

Ordet kommer fra det latinske abstrahĕre , som betyr 'å trekke bort', 'å skille' eller 'å sette til side'. På denne måten betyr abstraksjon handling og effekt av å sette noe til side for å forstå det.

Abstraksjon er nyttig og uunnværlig for dannelse av menneskelig kunnskap. Faktisk går all kunnskap gjennom en abstraksjonsprosess som resulterer i et "abstrakt konsept", det vil si en idé eller forestilling.

Derfor får mennesker kapasitet til abstraksjon, det vil si evnen til å velge virkelighetssegmenter og analysere dem på en ryddig og systematisk måte.

Humanvitenskap, naturvitenskap, ideologier, religioner, myter og kunst er et resultat av abstraksjonsprosesser av forskjellige typer eller grader.

Abstraksjon i filosofi

For filosofi er abstraksjon en intellektuell operasjon som isolerer en viss egenskap til objektet for dets undersøkelse, analyse og refleksjon. Hensikten med en slik mental operasjon er å forstå tingenes ultimate essens.

Den greske filosofen Aristoteles foreslo at enhver abstraksjonsprosess starter fra analysen av empiriske data. I følge filosofen kan tre grader av formell abstraksjon gjenkjennes.

Første abstraksjonsgrad (fysikk)

Den første graden av abstraksjon er den som fanger opp og analyserer arten av den fornuftige ordenen (materien), det vil si de elementene som "er" i dens materie, som kalles "mobile enheter". På denne måten refererer det til vitenskapen om fysikk, men andre naturvitenskap som kjemi og biologi gjør også det samme.

Andre grad av abstraksjon (matematikk)

Den andre abstraksjonsgraden er den som studerer “entitetskvantumet”, det vil si kvantiteten. Den dispenserer fra den "mobile enheten" siden, selv om den har en materiell virkelighet, kan "kvanteenheten" analyseres uavhengig. Den andre graden av abstraksjon er karakteristisk for matematisk vitenskap.

Tredje abstraksjon (filosofi)

Den tredje abstraksjonsgraden sentrerer sitt fokus på selve enheten, det vil si på dens "transcendentale" dimensjon, og skiller den "mobile enheten" (materie) og "entitetskvanten" (kvantitet). Det inkluderer enheter som ikke krever at saken skal "være", selv om de kan være utstyrt med en eller kan være uvesentlig (for ikke å forveksle med det uvesentlige åndelige). Denne graden refererer til metafysikk og derfor til filosofi.

Det kan interessere deg:

• Metafysikk, filosofi, kunnskap.

Abstraksjon i psykologi

I følge Jean Piaget kan man snakke om to typer abstraksjon sett fra psykologiske prosesser: enkel abstraksjon og reflekterende abstraksjon.

Enkel abstraksjon er den som lar individet trekke ut informasjon fra objekter, det vil si fra fornuftig virkelighet.

Refleks abstraksjon er en som lar subjektet trekke ut kunnskap fra sine handlinger om fornuftig virkelighet.

Abstraksjon i kunst

Picasso. Skisser som gjenspeiler prosessen med grafisk syntese og abstraksjon av oksens motiv.

I kunst refererer abstraksjon til analyse og representasjon av plastelementene i komposisjonen bortsett fra figurative referanser. For eksempel punkt, linje, farge, geometri, volum, masse og selve materialene.

Dermed tar avstand fra abstrakt kunst imitasjon og figurativisme og omhandler essensielle former, alle sammen abstrakt fra gjenstander som er til stede i naturen eller fornuftig virkelighet.

Abstraksjon innen plastikk har eksistert siden uminnelige tider. Det kan for eksempel sees i bruken av geometriske motiver fra den neolitiske perioden.

Imidlertid er abstrakt kunst som bevegelse grunnlagt i samtiden, noe som resulterer i en serie forskjellige strømninger, gruppert i en kategori som kalles abstraksjonisme.

Typer abstraksjon

Vasili Kandinski: Gul, rød og blå . 1925.

Blant hovedtyper av abstraksjon innen kunst kan vi liste opp følgende:

• Rayonisme (1909): representert av Mikhail Larionov og Natalia Goncharova. omhandler den plastiske transkripsjonen av det lysende fenomenet. Lyrisk abstraksjon (1910): representert av Vasili Kandinski. Bruk plastelementer med komposisjonsfrihet med vekt på harmonien mellom elementene. Konstruktivisme (1914): representert av El Lisitsky. Den inkluderer romlig geometri, så vel som moderne verktøy, teknikker og materialer. Suprematism (1915): representert av Malevich. Det fokuserer på komposisjon gjennom plangeometri. Neoplasticism (1917): representert av Piet Mondrian. Begrens plastressurser til bruk av rette linjer og primærfarger. Abstrakt ekspresjonisme (h. 1940): representert av Jackson Pollok. Han forestiller lerretet som et utilsiktet uttrykk for kunstneren gjennom automatisme og ikke-figurativ improvisasjon. Informalisme (ca. 1950): representert av Henri Michaux og Antoni Tàpies. Legge vekt på materialer til automatismen og improvisasjonen av abstrakt ekspresjonisme.

Du kan også være interessert i Abstrakt kunst.