Nyliberalisme som betyr (hva er det, begrep og definisjon)

Hva er nyliberalisme:

Nyliberalisme er en politisk-økonomisk teori som tar opp læren om klassisk liberalisme og omformerer den innenfor dagens kapitalistiske ordning under mer radikale prinsipper.

Ordet er som sådan en neologisme dannet av komposisjonselementet "neo-", som kommer fra det greske νέος (néos) og betyr 'nytt', det latinske substantivet liberālis , og suffikset knyttet til lære eller system "-isme ".

Opprinnelsen til nyliberalismen

Nyliberalisme oppstår som en reaksjon på inngripen fra staten som garantist for større sosial rettferdighet (det vil si velferdsstaten), og den tar tak takket være debaklene i den kapitalistiske økonomien på 1900-tallet, særlig de som ble registrert på slutten av 1920-tallet og det på 1970-tallet.

For nyliberalismen bør staten bare oppfylle sine grunnleggende funksjoner som det styrende organet i samfunnsorganiseringen, slik at den motsetter seg sin inngripen i driften av økonomien for å holde regelrett og skatter på handel og finanser.

Denne læren favoriserer privatisering av selskaper og tjenester som var i hendene på offentlig sektor, under forutsetning av at privat sektor er mer effektiv. Han er for å redusere sosiale utgifter, fremme fri konkurranse, store selskaper og svekke og oppløse fagforeninger.

Nyliberalisme anser at økonomien er den viktigste motoren for utvikling av en nasjon, og i tillegg til å vurdere at alle aspekter av et samfunns liv bør underordnes markedslovene, forsvarer den fri handel for å fremme større dynamikk i økonomien, som i teorien skulle generere bedre levekår og materiell velstand.

Hovedrepresentanter for nyliberalismen

Dets viktigste ideologer og promotører var Friedrich August von Hayek og Milton Friedman, som foreslo det som en alternativ modell for å redde økonomien i det 20. århundre.

Politiske ledere i størrelsesorden Ronald Reagan, i USA, Margaret Thatcher i Storbritannia eller Augusto Pinochet, i Chile, var de første til å implementere nyliberal politikk i sine respektive land. Imidlertid er nyliberalisme i dag en av de mest utbredte ideologiske strømningene i Vesten, og dens forbilde er USA.

Nyliberalisme og globalisering

Nyliberalismen opplevde en verdensomspennende ekspansjon i de siste tiårene av 1900-tallet, som ble kombinert med fremveksten av globaliseringen som en økonomisk, teknologisk og sosial prosess som ville produsere en mer innbyrdes avhengige og sammenkoblede verden på nivå med markeder, samfunn og kulturer..

Utvidelsen av det kapitalistiske systemet som et produkt av de kommunistiske økonomienes fall, sammen med prinsippene om nyliberalisme, som begrensningen av statlig inngripen i handelsforbindelser, og motstand mot reguleringer og tariffer, alt under ordningen. av det frie markedet har det skapt en verdensøkonomisk enhet, med stadig mer åpne grenser og stadig større fellesmarkeder, typisk for en globalisert økonomi.

Det diskuteres om globalisering er et produkt av nyliberalisme eller omvendt, selv om sannheten er at globalisering skaper de ideelle forholdene for nyliberalisme, og det er grunnen til at vi kan bekrefte at de er komplementære prosesser.

Kjennetegn på nyliberalisme

Nyliberalisme gir noen anbefalinger til utviklede land og utviklingsland for å oppnå en større fordeling av rikdom som i henhold til denne modellen garanterer en tilstand av individuell og kollektiv velvære. Blant tiltakene som kjennetegner denne økonomiske modellen, skiller seg følgende ut:

• Handelsliberalisering: nyliberalisme antyder eliminering eller avspenning av handelsrestriksjoner, spesielt de som er knyttet til mobilitet av kapital og bortsett fra de som har med eiendom og sikkerhet å gjøre. Fritt marked: som et resultat av deregulering av handelsregler og lite eller ingen statlig intervensjon, opererer markedet i et nyliberalt miljø under loven om tilbud og etterspørsel, der priser utelukkende avtales mellom kjøpere og leverandører. Stram finanspolitikk: Disse tiltakene vil omfatte å redusere offentlige utgifter, senke skatter på produksjon og øke forbruksavgiftene, blant andre regler. Fleksibilitet i arbeidslovgivningen: med dette blir det søkt at bedrifter lager sine egne parametere når det gjelder ansettelse av ansatte, og justerer reglene etter organisasjonens behov. Dette poenget har vært en av de største kritikkene av den nyliberale modellen. Anti-devaluering av pengepolitikken: i denne forstand foreslår nyliberalisme begrensning av pengemengden (pengene som er tilgjengelige i et lands økonomi) og økningen av renten for å unngå valutadvaluering. Privatisering av offentlige selskaper: dette tiltaket har som mål å kutte offentlige utgifter, redusere byråkrati og øke effektivitetsnivået i produksjon og tilbud av offentlige tjenester.

Se også:

• Kjennetegn på nyliberalisme. Privatisering.

Kritikk av den nyliberale modellen

For kritikere av nyliberalisme er det flere relevante grunner til at modellen ikke er levedyktig, spesielt av sosiale årsaker. For detractors av den nyliberale modellen, sikter den praksis den foreslår kun til fordel for velstandsgeneratorer og unngår velvære for resten av befolkningen.

For det første kan fraværet av regler for velstandsgeneratorer føre til at det sosiale gapet utvides, siden det kan gi opphav til nye regler som skaper ubalanser i forholdet mellom staten og selskaper, med negative konsekvenser for befolkningen.

I samme rekkefølge kan fleksibilitet når det gjelder arbeidsavtaler ha negative konsekvenser for arbeidstakere: ugunstige kontrakter, lav lønn, fravær eller begrensninger av økonomiske fordeler, etc.

Privatiseringen av offentlige tjenester kan føre til høyere priser for befolkningen, noe som kan skade de mest utsatte sektorene. For kritikere av den nyliberale modellen er det videre ikke forsvarlig for private selskaper å ha kontroll i følsomme områder av staten (telekommunikasjon, skatter, identitetstjenester osv.)

Reduksjon av skatter for store hovedsteder ville begrense statens handling ved å gå tom for en av de viktigste ressursene for å opprette og vedlikeholde sosiale programmer.

Nyliberalisme i Mexico

I Mexico oppsto nyliberalisme på åttitallet, i et scenario med økonomisk krise, under regjeringen til Miguel de la Madrid Hurtado, som startet implementeringen av en serie nyliberale reformer som ville være preget av privatisering av statlige selskaper, sammentrekning av staten, reduksjon av offentlige utgifter og en åpning av økonomien, preget av insentivet til å investere utenlandsk kapital, innføringen av multinasjonale selskaper til landet, etc.

Nyliberal økonomisk politikk, pålagt av både Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken, vil bli videreført av Carlos Salinas de Gortari og hans etterfølgere i spissen for den meksikanske staten, noe som vil føre til at Mexico signerer frihandelsavtalen med USA og Canada på 1990-tallet og gir autonomi til Banco de México, blant andre tiltak.