Han som ikke hører råd, blir ikke gammel

Ordtaket som går "Han som ikke hører råd blir ikke gammel" advarer først om at en person uten ydmykhet til å anse rådene fra noen som fornuftig, blir utsatt for mislykket mål, uansett omfang. For det andre lærer den at det er lurt å vite hvordan man lytter, og at dette garanterer en riktig utvikling av livet. Det er varianter av ordtaket som "Han som ikke hører råd, blir ikke gammel."

Det brukes som en advarsel til noen som er arrogante eller uinteresserte før andres råd. Derfor kommer det vanligvis etter rådgiving og sjelden før. Rådgiveren forstår at personen handler mot sitt eget beste og er i stand til å forutsi at hans oppførsel ikke vil gi ham gode resultater. Derfor ser han at den rådgiveres stahet, oppmuntrer ham til å tenke på fremtiden.

Det er flere positive verdier samlet i dette ordtaket. Først av alt verdsetter ordtaket opplevelsen av rådgiveren, som allerede har opplevd lignende situasjoner og har overvunnet dem eller har lært av dem.

En annen verdi den prøver å fremme er ydmykhet, som manifesteres i viljen til å lytte, evaluere rådene som er mottatt og implementere det når det er nødvendig. Til slutt bygger ordtaket med dette prinsippene om visdom, hvis symbolske bilde er alderdom, "å bli gammel."

Vi må huske at i gamle tider ble eldre ansett som kloke, siden den gjennomsnittlige levetiden var veldig kort. Man trodde at det å bli eldste var et tegn på å ha visst hvordan man skulle leve, både når det gjaldt akkumulert erfaring, så vel som åndelig og fysisk.

Ordtaket peker således ikke bare i retning av å forlenge livet og oppnå suksess, men det er et symbolsk bilde som bare ved å lytte kan man bli klok. Visdom samler derfor elementene implisitte i ordtaket: ydmykhet og en vilje til å lytte.

Se også Ingen håner på andres hode.